8. april ...

design: I.H.H 2004

Jeg har blitt 9 uker nå og pc-en har vært ute av drift. Derfor må jeg sette inn notatene som jeg har gjort denne uka.

* Jeg har klipt alle klørne mine. Jeg har perfekte klør for hun som var ”mor” min før har stelt dem slik at de ikke fikk vokse i vilden sky. Hun har og klipt føledusken på halen min. For om den blir så lang at den tar i bakken så vil jeg begynne med å bøye halen opp. En slik bue ytterst der skal ikke en schæfer ha.

*Jeg må gå i band noen ganger for at jeg ikke skal glemme hvor lang lina er. Da går vi på løyper som jeg ikke er så kjent. Det gjør at jeg ikke er så nesevis sier ”mamma”.

I går var vi borte for å se etter hytta til Ulla, en venninne av ”mamma” Stien dit snor seg idyllisk frem rundt einer og trær. På tilbake veien løp jeg for langt fra ”mamma” slik at jeg ikke kunne se henne. Som vanlig satte jeg meg til å vente, men hun kom ikke. Da måtte jeg gå tilbake helt til jeg så henne igjen. Da venta jeg på nytt. Hun kom og jeg fikk et godteri. ”Fin manøver” sa hun. Så gikk vi. Og jeg tror jeg var lurt igjen, men pyttsann. Sola skinte og fuglene sang.

Andre gangen i bilen hadde vi kaffe og godterier med. Vi hørte på fin musikk og på bare 2 dager så har jeg blitt stor nok til å våge meg over det mellomrommet. Så kjørte vi den lille turen for vi skulle hilse på Einar, men han var ikke hjemme. Vi kjørte hjem igjen. Skal kjøre mer bil for jeg har mistanke om at det er mer jeg må lære i den bilen.

Einar er grei han. Da han holdt på med pc-en til ”mamma” så lå jeg fint og var datahund ved føttene hans. Han kler schæfer. Rikke er også grei. Henne kan jeg leke med, men hun har noen ganger for fine klær på. Hun er litt jålete og hun klager også på hundehåret som vi gir til fuglene. Det blåser rundt bena hennes når hun har svarte bukser på.

Så holder jeg på med å lære å sitte i band. Jeg skal ikke sitte utafor butikker og sånn, men det er en nyttig ting å kunne likevel. Bandet bestemmer hvor stor plass jeg kan røre meg på. Den plassen er akkurat så stor at han gamle, han Truls som bor her kan komme å gå slik som han er vant til. Jeg sitter ved føttene til ”mamma” for det er hennes plikt å se til at jeg oppfører meg høflig og at bandet ikke roter seg til rundt bena mine. Mens jeg lærer så leser ”mamma” kiosk litteratur. Hun sier at hun koser seg med det. Når jeg går i bokhylla da heter det rampestreker, men de bøkene ser annerledes ut.

Det var mer å lære i den bilen. Sitte i bur, men det kjenner jeg fra før. Der kan en leke og der kan en sove. Kjøre bil det kan jeg også. Vanskeligheten lå i det at ”mamma” gikk inn på butikken 5 min. Da måtte jeg hyle litt. Etterpå kjørte vi til et sted på veien hjem hvor jeg kan tisse og løpe litt. Og når jeg skal i buret igjen så er jeg kjekk som bare det. Jeg går inn dit uten hjelp over det mellomrommet som var vanskelig første dagen. Det var i går. I dag var vi på apoteket og kjøpte Banminth ormekur. Jeg veide 9 kilo og da jeg ville stå stille, forrige gang, så var mankehøyden min 36 cm.

... tilbake ...

Hilsen Vilde