27. juni

design: I.H.H 2004

"Ho som bestemmer alt" har holdt på med noe rart, noen dager for en stund siden. Om jeg får det litt travelt og blir litt nesevis slik at lina strammer, da stopper hun opp og går ikke et skritt, før lina er slakk igjen. Og det blir den ikke før jeg går litt tilbake. Noen ganger snur hun ryggen til og later som hun skal gå i fra meg, men hun lurer ikke meg. jeg tror at hun går rett hjem igjen og så blir det ingen tur. Det er best å passe på den lina. Jeg glemte meg for et par dager siden, da ble hun sånn dum igjen.

Jeg får gå med lina etter meg, for jeg er flink til å følge veien.

En dag hadde ikke "mamma" mere godteri igjen. Vi skulle på tur, men ikke trene for regnet hang rett bakom bakkekanten. Derfor tok hun med 3 sukkerbiter, i tilfelle jeg skulle gjøre noe uventet fint. Det gjorde jeg også. Jeg møtte en hestelort, men jeg husket at det er sånt som en ikke skal røre. Da fikk jeg en sukkerbit, som jeg takket ja til. Vi gikk videre. I kaffepausen var det en hund som bjeffet og bjeffet, samt noen snekkere på en hytte som også laget en masse bråk. Jeg svarte ikke den hunden og lot snekkere være snekkere. For "mamma" har fortalt at det skal jeg gjøre og det stemmer det, for hun bryr seg aldri med sånt. Da fikk jeg en sukkerbit til. Den gjemte jeg under nærmeste einerbusk, pakka godt over, kan jo være kjekt å ha. På hjemveien så fant "mamma" den andre sukkerbiten på veien, jeg hadde ikke hatt tid til å gjemme den. For når hun går så må også jeg gå.

Jeg er svært tålmodig når "mamma" tar sine pauser.

... tilbake ...

Hilsen Vilde