26. april

design: I.H.H 2004

 

Nå har jeg begynt å bruke det halsbandet som min gamle ”mor” kjøpte, for jeg biter ikke lenger og da setter jeg ikke tennene fast i lenka som lager halvstrupe. Den halvstrupa er fin for den gir et klikk fra seg når lina er oppbrukt. Og da kan jeg sette ned farta for jeg skal jo ikke dra i lina. Og jeg er flink. I dag lærte ”mamma” også noe. Vi går gjennom en undergang og hun er alltid påpasselig med å ha meg i kort line når det er rundt svinger, bakketopper og andre ting som gir dårlig sikt fremover. Hun hadde akkurat gitt meg mer line da vi kom ut av undergangen, men så kom det en jogger bakfra. Han kom litt fort, men hun tok inn lina fort også. Og gubben var vant til hund så han ville hilse på meg. Og det gjorde jeg helt etter boka. Etterpå satt jeg fint mens de stod og pratet. Han syntes jeg var fin og flink. Så husk det kan komme noen bakfra og.

Vi møtte folk 2 ganger til. Den andre gangen hilste jeg bare på den ene i følget også satt jeg fint igjen. Gang 3 da hilste jeg på begge for dem har jeg hilst på før. Dem pratet lenge, men jeg var flink. Og nå kan ikke ”mamma” si at det var tilfeldigheter. Ja, de pratet så lenge at jeg måtte ligge litt også. I dag står det andre øret mitt også rett opp. Det har det gjort i hele dag. Jeg er så nydelig. Det var i går.

Nå har det regnet 2 dager i strekk. Truls ville rett og slett ikke være med ut. Men ”mamma” har lært meg og ta alle søledammer på langs også. Da blir alle dammene mye større og en får til en skikkelig sprutgalopp. Og arbeidsstøvlene til ”mamma” ble gullende rene. Den fasangutten som jeg har fortalt om før, han skratter og ler hele tiden. Jeg hører ham hver gang vi er i det området. Han har sikkert mange jenter der.

I dag da vi kom inn da var han Truls frekk. Han tok tyggebeinet mitt og la seg midt på golvet med det. Han såg så overlegen ut og ”ho som bestemmer alt” sa at det hadde han lov til. Men jeg kunne lure dem begge to, for jeg hadde gjemt en brødskalk under soveskinnet mitt. Det henta jeg. Og jeg kan se ganske freidig ut, jeg og, nå når begge ørene mine står rett opp.

 

... tilbake ...

Hilsen Vilde