20. mars

design: I.H.H 2004

Nå vet jeg hva "kjøpe" betyr. Det er :"ho som bestemmer alt"

Jeg har fått nytt hjem og nye mennesker. De hentet meg i går. To stykker. Ny ”mamma” og Einar.

Jeg har trena på å kjøre bil med de gamle menneskene og brødrene mine. Det var greit, men å skulle kjøre i denne bilen var ikke greit. Jeg satt i fanget til den nye mamman min. Jeg klaga litt, gråt litt, sussa litt og fikk til to perfekte ulvehyl  Einar syntes synd på meg og trodde det skulle bli bedre om jeg fikk sitte i buret.

Alene der … godt jeg slapp det. For da ”ho som bestemmer alt” begynte med brusen og den kjeksen, da skjønte jeg at de nye menneskene ikke hadde tenkt å slutte med den bilkjøringa. (ja, jeg kaller det for kjeksen, for det hun virkelig gjør det kan en ikke reklamere for) De hadde kjørt i et helt kvarter alt.  Og skal vi kjøre bil i 15 år, så er det like greit at en har det behagelig. På setet mellom de to ble det fint med en liten tepperull på den største sprekken. Da kunne jeg ligge med hodet i fanget på først den ene og så den andre. Det er ikke bare gamle hunder som kan kjøre bil, det kan en liten hund også.

Det var Einar som måtte tisse først. Derfor kjørte vi inn ved et hotell, der var det stor parkering og plass til at jeg kunne tisse og. Vi stoppet to ganger til. Da gikk jeg ikke ut av bilen. Jeg fikk noen godterier. Og når det var ”nok” så fortsatte vi å kjøre bil. Einar var så imponert at jeg er sikker på at om han eide en schæfer så hadde den også fått bruke den gode plassen som jeg fant. Tror heller ikke at den hadde behøvd å tørke av bena når den skulle inn i bilen, slik som jeg måtte.

Her i det nye hjemmet bor det en hund til. Han heter Truls, Gammelgutten, Truls Flinken og TullPetter. For sikkerhets skyld så hyla jeg litt for at han skulle forstå at jeg er liten. Men han forandret seg ikke. Han var fremdeles kvit, stor og ligner ikke på noen jeg kjenner. Så jeg skjelte ham huden full i stedet. Han svarte ikke noe på det. Kanskje er han en dott, i alle fall er han en jålebukk. Det såg jeg etterpå fordi han måtte ha en matte under matskåla og vannkoppen sin. Han skal bo i gangen med en grind foran døra inn til oss. Oss er ”ho som bestemmer alt”, og meg. Han gamle skal bo sammen med oss når jeg får sjekket opp om han snakker sant. Han sier at han er amerikansk cokker, ikke stor og ikke farlig. Jada, jeg har snakket med ham. Einar bor ikke her. Og ikke hun Rikkedama som var her.

”Mamma” har laget et reir til meg. Der ville jeg ikke sove i går. Jeg ville sove på hennes føtter. Da tok hun heile reiret bort til stolen hvor hun skulle sitte mens hun såg nyhetene. Så satte hun føttene sine oppi og meg etter. Jeg sovnet momentant og reiret ble ”gulle godt”. Der sov jeg i hele natt, foran senga hennes. Våknet to ganger for å tisse. Det gjorde vi ute i hundegården. Jeg svingte bare rumpa rett utfor døra, det regnet. Så sov vi mer fordi det var natt enda. Han gamle var Rikke og henta. Han skulle sove hos henne. Hun sa han skulle få være konge. Det sa hun, enda jeg er sikker på at det var en sukkerbit som ”mamma” lurte til ham i går engang. Jeg har også hørt snakk om at de må slutte med alle uvanene som de har. Derfor har jeg foreslått at vi tre lærer oss nye ”uvaner”.

... tilbake ...

Hilsen Vilde