18. april

design: I.H.H 2004

Jeg går fint i band nå. Det gjør vi slik. Vi har den passe lange lina som ikke er for myk så den snurrer rundt bena mine. Enden holder ”mamma” i høyre hånd, så ruller hun opp lina i passe store ringer. Hun snurrer aldri lina fast rundt hånden. Liten eller stor hund det skal ikke være nødvendig for å holde igjen. Lag heller noen knuter på lina i passe avstand fra hverandre. Disse bremser fint om det blir litt for mye fart i hunden.

Lina henger foran henne og med venstre hånd styrer hun lina og meg. Trenger jeg flere ringer så får jeg det. Når det blir for mange så ruller hun dem opp igjen. Slik styrer hun også at lina ikke henger mellom bena mine og ikke snurrer seg rundt dem. Det kan være nok bare å knyte hånden lett for å gi meg beskjed om at lina snart er brukt opp. Og fordi den ikke henger mellom bena mine så får jeg beskjeden til halsen ikke under magen. Har også blitt flink til å gå slik at jeg går klar av lina om den kommer mellom bena mine. Når jeg går med slakk line er det enkelt.

Nå sitter jeg fint i band også. I går da ”mamma” spylte og skrubba trappehellene satt jeg i band. Og i dag når hun stelte med fuglene sine. Ute på tur sitter jeg også i band når vi tar pause. Jeg har ikke noen klagemål på det. Vi kan leke, prate, kvile og være flink hund. Det er den gode vanen sier ”ho som bestemmer alt”.

Men her er dagens femmer, bare hør: Jeg hoppet opp i sofaen. Tok den første puta, tenkte meg en biterunde. Da hørte jeg et bestemt ”nei” og jeg lot puta være. Men der var en pute til, prøvde den etter en liten stund. Igjen et ”nei”, og jeg var fremdeles lydig. Og ”flink” naturligvis. Jeg var enda flinkere når jeg var lydig med den tredje puta også. Så flink at ”mamma” ba meg komme for å få et godteri. Jeg forstod hva hun sa for jeg satt i sofaen å så at hun sa det. Derfor gikk jeg rolig og fint rett over salongbordet, hoppet ned og bort til henne med en perfekt ”sitt” som avslutning.

Jeg fikk faktisk to godterier, en fordi jeg var flink og den andre fordi ”mamma” ble lurt denne gangen.

Har vært nede med sjøen. Der var det liv med en masse fugler som laget rare lyder. Jeg måtte bare sitte å se og se. Jeg legger ut noen bilder fra den turen. I albumet. Det var sol og fint med stille sjø, så "mamma" tenkte å ta bilde av meg med sjøen som bakgrunn.  Men da måtte hun gå så langt fra meg at det kunne jeg ikke finne meg i for hun har jo lært meg at jeg skal følge henne og når hun står stille så betyr det "kom hit". Likevel. Det ble fine bilder, jeg er fin og utsikta over sjøen var fin.

... tilbake ...

Hilsen Vilde