12. august

design: I.H.H 2004

Jeg har vært på enda en nattlig utflukt. Men vi var bare på besøk denne gangen. Det var Rikke, med venner og barn, som lå i telt på stranda. Vi gikk hjem kl. 0200, da var det stupmørkt, men det gjør ingenting. Jeg går så fint i band. 

Sitte i band, det gjør jeg fint også. Kan henges bort som en hatt. Og jeg klager ikke. Det var flere andre mennesker på stranda, men de kunne jeg ikke se. De lå med båter i den andre bukta. Kunne bare høre dem, spennende nok det. Jeg hørte skryt også. Den flinke schæferen som bare var  et 1/2 år. Det var meg.

Når vi går tur, da treffer vi på rådyr, stadig vekk. Det kan være flere i følge, men "mamma" orker ikke løpe etter dem, så da kan ikke jeg det heller. Har forresten ikke prøvd. En gang skvatt det en bukk over veien, rett foran nesa mi. Jeg begynte å gå "fort" etter ham. Da sa "mamma": Vilde! Jeg gikk litt saktere. Så kom det: Stopp! Og jeg stod, stille. Tilfeldigheter, tror "mamma". For hun er rar. Hun synes ikke engang at det lukter godt i spora etter dem. Jeg har lurt på hvorfor, men nå er jeg så stor at jeg skjønner en hel del. Det må være noe galt med luktesansen hennes.

En annen gang gikk vi et sted hvor noen unger skråla og lekte på den ene siden og en hund bjeffet og bråka på den andre. Jeg fulgte stien jeg, prøvde ikke på noen avstikkere, så jeg fikk gå "løs" med lina etter meg. Da vi kom til det veikrysset hvor jeg må gå i band igjen, da stoppet jeg, tok opp lina og ventet på henne. Hun sa ikke at det var en "tilfeldighet". Hun slutter å si det  når jeg har gjort ting, sånn 5 ganger, omtrent.

Det er det samme med den hyttetomta som vi går forbi. De har en stor åpen innkjørsel rett inn fra stien, der havner en rett opp i sitteplassen deres. Jeg går ikke inn der, har lært at det er udannet.

Jeg kan møte folk, hunder og joggere uten å lage bråk. Vi går bare litt ut av stien, og jeg sitter helt rolig til de er forbi. En dag kom en jogger med løs hund. Den jogget også, tett i hælene på eieren. Han var fin, han gav oss ikke så mye som et blikk, da de fòr forbi. Så flink skal jeg og bli, når jeg blir stor. 

... tilbake ...

Hilsen Vilde