vises best i 1024x768

... En liten historie hverdags historie ...

laget av I.H.H -06-

Det hendte en gang i fjor våres. Vi hadde kaffepause på plassen vår, "mamma" og jeg. Det var en del rare, ikke så store fugler i lufta. En satt stille på bakken, lenge. Og siden jeg var løs, så prøvde jeg mange ganger og nærme meg den fuglen. Men "ho som bestemmer alt" sa jo at jeg måtte la det være. Helt til en gang hun glemte det.

b

b

Jeg rusa frem. Du store tid, da ble det liv. Alt som heter fugl var der med det samme. For å skrike og stupe mot meg. De gjorde noe annet og så "mamma" måtte vaske meg i en dam.

s

s

Noen uker etter det var vi  på på tur igjen. I det samme området. Men før vi kommer til plassen vår, så må vi over en gressvokst, litt myraktig slette. Jeg var på stien i lang line. Plutselig var de der. Små fugler, hele bakken levde. Og like plutselig så var lufta full av de fuglene som skriker og stuper ned på deg.

b

b

Det var så mange at det ikke gikk å telle dem. Voksen fugl i lufta og fugleunger på bakken. Ungene kunne sikkert ikke fly enda. Vi såg gresset bevege seg rundt oss på alle kanter der de søkte skjul. 

s

s

Jeg gjorde meg så liten som mulig og kom meg bort til "mamma". Så heldig at jeg var på stien. Tenk om jeg hadde vært nødt til å gå igjennom den flokken med fugleunger. For de som var i lufta var ikke god. Tror sikkert at det hadde hendt noe 

skrekkelig om det hadde vært så mye som en meter til av den lange lina.

b

b

Og så godt at det er noe som heter "på plass". Jeg kom meg over den sletta med æren i behold.

Nå er det en ny vår. Og de fuglene er tilbake igjen.

... til forsiden ...

... jeg går i lang line, følger stien, gjøken galer og fasanen skratter og ler og er vakker å se på ...

Vel møtt igjen